Bråkmakerne kommer til skogen

Med enkelte (og da svært sjarmerende) unntak er Skogen et rolig og fredlig sted hvor man er mer opptatt av å finne en krukke honning eller dra på eksposisjon enn å bruke en hel mannsalder inn og ut av rettssaler for å krangle om hundrevis av millioner kroner. Men når Skogen - på godt og vondt - har blitt en sånn enorm suksess - og dermed økonomisk gullgruve for den eller de som sitter på rettighetene - så er det vel dessverre ikke annet å vente enn at det går hardt for seg.

Så la oss ta det hele fra starten av - så godt som vi er i stand til å nøste sammen de tusen løse trådene i denne saken.

Rettighetene selges

Det vi med sikkerhet kan slå fast er at den amerikanske forleggeren Stephen Slesinger i 1929 tok båt over til England for å kjøpe markedsføringsrettighetene til Brumm i USA og Canada. Avtalen ble undertegnet i 1929 eller 1930 og i 1932 ble den utvidet til å også gjelde TV, radio, dukketeater, lydinnspillinger og fremtidige medier som ville tilsvare TV. (Man hadde ikke begynt med TV-sendinger i USA på det tidspunktet - den første sort-hvitt-sendingen skjedde 1. juli 1941, men feks. hadde Bell Labs allerede i 1929 demonstrert fargefjernsyn. Nok om akkurat det, og tilbake til det vi egentlig snakket om.)

Slesinger laget populære grammofonplater på 30- og 40-tallet og en Brumm-tegnefilm før han døde, og på 50-tallet fikk enken hans laget en kolleksjon med Ole Brumm-barneklær.

I 1961 kom så Disney på banen. De hadde vist interesse for Brumm allerede i 1937, men problemet var at Slesinger satt på rettighetene og krevde at inntektene fra det Disney måtte gjøre med Brumm ble delt likt mellom Disney og SSI (Stephen Slesinger Inc). I 1961 hadde imidlertid Stephen Slesinger dødd og enken hans, Sherley Slesinger, gikk med på å la Disney få lisens til å lage filmer og leketøy med utgangspunkt i Skogen. SSI skulle få fire prosent av inntektene og A. A. Milnes enke 2.5 prosent, og Disney skulle levere rapporter til SSI om hvilke produkter som ble produsert og hvilke inntekter man hadde fra salget av disse.

Problemene begynner

Shirley Slasinger Lasswell
Foto: SCANPIX/ Jim Ruymen

Men Ole Brumm ble en stadig større inntektskilde for Disney og selv om 6.5 prosent ikke akkurat er all verden å klage over, så var det tydeligvis ikke nok for Disney å sitte igjen med «bare» 93.5 prosent.

I 1966 oppdaget nemlig Shirley Slesinger Lasswell Brumm-produkter som ikke var inkludert i avgiftsrapportene fra Disney, og frem mot 1980 vokste mengden produkter som Disney ikke betalte for sakte, men sikkert. Og det var først i 1980 at Shirley sa fra om uoverensstemmelsen mellom rapportene fra Disney og produktene som faktisk ble solgt. I ettertid kan man jo saktens lure på om det var lurt å vente så lenge, i stedet for å holde Disney i ørene helt fra starten av.

Disney lovet å gjøre en intern gjennomgang og finne ut hvor mye de hadde unnlatt å betale, og i 1983 betalte de 750 000 dollar til Slesinger. I 1990 ble de tvunget til å betale ytterligere 600 000 dollar.

I 1991 anla så Slesinger et søksmål mot Disney, mest sannsynlig fordi de mente at de hadde rett på langt mer enn de hittil hadde fått. Ole Brumm og resten av Skogen sto for en stadig større del av Disneys inntekter (ifølge ryktene langt større enn Donald Duck, Mikke Mus og de andre av Disneys «egne» skaperverk) - tall jeg har sett enkelte steder snakker om så mye som rundt seks milliarder dollar i året - og SSI ville ikke at Disney skulle få sitte med hele kaken for seg selv.

Klart for såpeopera

På dette tidspunktet må jeg innrømme at jeg mister trådene og oversikten en smule, og har ikke så mye sikker informasjon om hva som skjedde videre de neste årene. Men saken rullet tilsynelatende videre i retten, frem og tilbake med anklager, påstander og dokumenter fra begge sider. SSI ville ha penger, mens Disney mente at avtalene ikke inkluderte en rekke forskjellige produkter som feks. dataspill.

I 2001 betalte Disney 350 millioner dollar for alle rettigheter til Brumm som ikke SSI allerede hadde, og samme år begynte tilsynelatende det virkelige rabalderet.

SSI leide inn en tidligere straffet privatdetektiv for å snoke og snuse, og i en søppelcontainer inne på Disneys eiendom fant han visstnok enorme mengder dokumenter som beskrev hvordan Disney hadde lurt unna store pengesummer. Mens Disney på sin side altså hadde lurt SSI for fantastiske mengder penger (det snakkes om milliarder dollar) og i tillegg prøvd å kvitte seg med bevismaterialet.

Så man fant altså bevis på at Disney hadde lurt SSI, men siden bevismaterialet ble stjålet fra Disneys eiendom har nå to dommere (senest i januar 2005) avvist saken fordi SSI har «infisert» hele saken ved å stjele bevis.

Så kom meldingene om at en viss Clare Milne hadde kastet seg inn i saken for å prøve å få omgjort hele avtalen med SSI, og føre rettighetene tilbake til familien Milne - basert på endringer i amerikansk lov. Men disse endringene kom lenge, lenge etter 1930 og retten avviste i første omgang hennes sak. Så ble det tydeligvis trukket i en del tråder, og vips hadde Milne og barnebarnet til E. H. Shepard plutselig fått tilbake alle rettighetene til Brumm og vennene hans.

Hva gjorde de så? Jo, de forhandlet frem en avtale med Disney og overførte alt av rettigheter til dem. SSI hevder på sin side at dette skyldes en feiltolkning av Sony Bono Copyright Act, og kun fremtiden vil gi oss svar på hvor dette ender.

Oppsummering

Det er sånn omtrent det jeg har klart å finne ut om hele denne såpeoperaen. Disney har altså vært virkelig sleipe og sleske, men slipper unna fordi SSI i bunn og grunn ikke har vært noe bedre selv. Og de burde begge skamme seg, men sånn blir det vel når det handler om så mye penger.

Disney hevder også at SSI har blitt veldig rike fordi Disney har klart å utnytte Brumms potensiale, noe som naturligvis er sant, men likevel fullstendig irrelevant. Og vi som ikke er spesielt glade i Disneys Brumm vil vel legge et solid trykk på «utnytte» i forrige setning, og påpeke at vi hadde klart oss Meget Fint uten den gule, runde, amerikaniserte klumpen av en bjørn.

Hvis du ser at jeg har gått glipp av noe viktig, har utfyllende detaljer eller mener at noe i teksten over er feil, så må du for all del si fra. Jeg har brukt diverse informasjon fra nettet (se linker oppe til høyre) og prøvd å samle trådene.