Brumm på Internet
Av Eirik Refsdal
Denne teksten ble skrevet for Brummboken 99, så den er vel ikke akkurat duggfrisk lenger. Men men. Det er et ledd i å få lagt ut mest mulig av innholdet i Brummårbøkene på nettet. Den heter «Web-guide» i nevnte bok, men jeg tok meg friheten til å endre både tittelen og et og annet ord i selve teksten når den først skulle digitaliseres. Det er jo fremdeles min tekst, så såpass burde jeg få lov til.
Noe av det første Haakon Flage Bratsberg gjorde i sin lille, digitale krukke i Brummboken 95, var å fortelle litt om Internet. Han snakket litt om hva det var for noe nytt og mystisk, og litt om hva du kunne gjøre dersom du var en av de heldige som hadde tilgang til, og peiling på, «disse datagreiene». Den gangen var det nok utvilsomt på sin plass, siden Internet fremdeles hadde til gode å finne innpass i norske aviser og hjem. Men i dag er situasjonen en aldri så liten smule annerledes.
I dagens Norge går pensjonister, ledet an av sin egen Internet-general Per Øyvind Heradstveit, rundt og snakker om det såkalte «Y2K», som er et oppskrytt (pass på å banke i bordet her) hype-ord på problemene som skal dukke opp 1. januar 2000 når alle verdens datamaskiner kollektivt går i surr om hvilket år det egentlig er, slik at heiser og fly stopper midt i løse luften, og snakkende brødristere og badevekter hopper hundre år tilbake i tid og snakker dansk. Nesten i hvert fall. Tror noen. Og så kjøper de inn store lager med hermetikk, hogger ved for mange uker og år, samler regnvann i det de finner av store og små kanner og graver seg små eremitthuler oppe i fjellene (eller i ørkenen i USA, hvor denne fascinerende skikken antas å ha oppstått) hvor de kan gjemme seg når alt går virkelig, virkelig galt. Men det er nå egentlig en helt annen historie - selv om den er riktig så underholdende. Kanskje enda mer underholdende enn Brumm-sider på Internet. Men men. Det er nå ikke amerikanske huleboere jeg skal snakke om.
Du kan forresten også rett som det er, og hvor som helst, treffe på norske husmødre med t-skjorter hvor det står <BODY> på forsiden og </BODY> på baksiden, med referanse til det stadig mer kjente HTML, som på en måte - uten at det er helt riktig - er programmeringsspråket som websider skrives i. Eller kanskje du kan overhøre en samtale mellom to seksåringer som sitter og snakker om CORBA, SMTP, IPv6, SNMP og jeg vet ikke hva, som om det var den mest selvfølgelige ting i verden.
Poenget er i hvert fall (og nå har jeg sirklet rundt grøten en stund, men det er det jeg er bedt om, og snill og vennlig som jeg er... osv.) at det knapt nok finnes et menneske i Norge i 1999 ikke har fått med seg hva Internet er, og følgelig trenger jeg ikke å skrive noen lang innledning om hva dette skal dreie seg om. Jeg kan heller skrive en minst like lang innledning om hvorfor det ikke er nødvendig å skrive noen innledning, så gjør jeg sikkert de fleste til lags - både de som mener det er totalt unødvendig å kaste bort tid og papir på allerede kjente fakta, og også de som mener det ville vært bortimot uhørt og uhøflig å bare hoppe rett i det uten tilstrekkelig oppvarming.
Men. Nå som alle har fått sitt, er det på tide å komme seg over til det dette egentlig handler om, nemlig forskjellige websider og andre tjenester på dette velkjente «internasjonale webnettverket», som av en eller annen grunn har sammenheng med Skogen. De to siste årene har jeg prøvd å finne sider som har dukket opp siden forrige Brummbok kom, men det har ikke alltid vært like lett å finne ting som både er nye og samtidig verdt å skrive om. Denne gangen går jeg derfor mer for en «sider og steder som er vel verdt å få med seg»-typen tekst, så jeg tar det litt sånn hulter til bulter, og så får vi se hvor vi ender opp til slutt.
En side man bare rett og slett ikke kan komme utenom, og som definitivt bør nevnes først, er James Milnes The Page at Pooh Corner. Dette er det man på engelsk ville kalt «the mother of all Pooh pages», og er kanskje den mest besøkte og anerkjente Brummsiden på nettet. Forfatteren av websidene har da også samme etternavn som Alan Alexander, så det er kanskje ikke så rart, selv om de - såvidt James vet - ikke er i slekt.
Siden inneholder så godt som alt du trenger av informasjon om A. A. Milne, Christopher Robin og E. H. Shepard, har linker til en rekke andre fine Brummsider og tilbyr et diskusjonsforum som holder høy kvalitet. James selv er også en hyggelig fyr, så da kan man i grunnen ikke forlage så veldig mye mer.
Vi følger en av de nevnte linkene på James' side og kommer til noe av det mer teknisk spennende man kan finne i jakten på Brummsider, nemlig Grahams Simms' Virtual Poohsticks. Dette er et forsøk på å spille Brummpinneleken via Internet, og kort fortalt velger du hva slags type pinne du vil kaste og hvor på broen du skal stå idet du krysser fingre og ben og slipper pinnen ned i elven. Deretter skjer det en del magiske ting takket være Grahams programmering (det er visstnok snakk om epost med unike koder som sender på kryss og tvers der ute), og så sjekkes det til slutt i hvilken rekkefølge pinnene (epostene, om du vil) kommer tilbake til Graham - eller, som vi liker å innbille oss, frem på den andre siden av broen. Fin oppvarming til lokale mesterskap i Brummpinnelek, eventuelt en helt grei ting å gjøre på Virkelige Gufsedager hvor det ikke er så veldig aktuelt å løpe rundt i skogen og samle småkvister bare for å kaste dem i nærmeste bekk, for å si det på den måten.
Nå hadde jeg egentlig tenkt å fortelle litt om noe som kalles newsgroups (bedre kjent som «diskusjonsgrupper» på norsk). Enkelte mener at news er noe riktig så vidunderlig og bruker mange timer hver dag på å lese og skrive meldinger der (det er nemlig et enormt diskusjonsforum med et uoversiktlig antall diskusjonsgrupper), mens andre - undertegnede for så vidt inkludert - synes det blir en smumle tidkrevende i lengden. Ellers finnes det som nevnt en hel rekke diskusjonsgrupper, deriblant også en del norske. For eksempel er det noe som heter no.alt.frustrasjoner, hvor ellers stolte norske kvinner og menn legger ut i det vide og det brede om - ja, nettopp - sine frustrasjoner. Ved en tilfeldig sjekk fant vi en person som klaget over maur i leiligheten sin, sykler med flate dekk og defekte ventiler, og enda en person som klaget over maur - denne gangen på kjøkkenet. Tilsvarende finnes også no.alt.gledesutbrudd, der en rask titt forteller oss at dagen finnes det mennesker som gleder seg over saker som hamstere generelt, en stk. stor gullfiskbolle med seks gullfisker i, samt seriestart i fotball. Som oftest er det de samme menneskene som skriver meldinger på begge disse gruppene, så en utenforstående går nesten i surr om hamstere egentlig er noe særlig eller hvordan det egentlig var med den sykkelen. For den ene dagen er den grunn til all verdens ergrelse og offer for ikke så rent få forbannelser, mens den neste dag er alt det eieren noensinne har ønsket seg. Vel vel. De om det.
Jeg begynte visst med å si at jeg egentlig hadde tenkt å fortelle litt om news, og indikerte på den måten at jeg i grunnen ikke skulle si noe som helst om den saken likevel. Hadde jeg ikke blitt litt vel småivrig hadde jeg sikkert ikke gjort det heller, for diskusjonsgruppen jeg egentlig hadde planlagt å skrive om, alt.fan.pooh, er for tiden kun en skygge av seg selv. Før i tiden kunne du delta i de vidunderligste diskusjoner om Brumm og Skogen i denne gruppen, men nå kommer det nesten bare spørsmål om hvorfor det ikke skjer noe der lenger. Og det er vel i grunnen ikke så mye å skrive om.
Men her må det presiseres at diskusjonsforumet på James Milnes side som nevnt er veldig bra, så det finnes håp selv om Skogen ikke lenger er et hett tema på news.
Nå som jeg føler at jeg i grunnen fikk rodd meg litt inn igjen her, i stedet for å bare snakke om hamstere og fisker, er det kanskje på sin plass at jeg finner frem til et par skikkelige Brummsider igjen også.
Den neste siden vi kommer til er Elin Sjølies side om Nasse Nøff. Her finner du stort sett alt du noen gang vil trenge av informasjon om Nasse Nøff; hvem han er, en rekke sitater, linker hit og dit og alt mulig annet. Siden presenterer også reisebrev og bilder fra forskjellige Inn og Utbæringer av Nøff (i Venn av Nøffs ånd).
Venn av Nøffs hjemmesider finner du for tiden sammen med undertegnedes egen Hundremeterskogen - i hvert fall i skrivende stund. Når dette er å lese, kan det hende at sidene ligger et litt annet sted. Men det vil tiden vise, og den som ikke på Uforklarlig Vis havner i elven, får se. [Og sant nok, nå finner du Venn av Nøff her i stedet.]
Hundremeterskogen (og det er ikke lett å skulle skrive om ting man selv har laget) utgjør et nokså omfattende Brummwebsted. Selv om det finnes mye spennende informasjon på sidene, er det liten tvil om at de aller, aller fleste kommer for å sende eller lese Brummwebkort [som heller ikke er med oss lenger.] Her finnes også en aldri så liten virtuell Heffalumpfelle, der man sørger for å passe godt på det som antakeligvis - med eller uten overlegg - er lettere Bjørnefiendtlige mennesker. Nytt av året er også YaPooh [som også er borte vekk nå], som er en noe modernisert utgave av de tidligere honninggule sidene- Her finner du en relativt stor database over andre Brummsider på Internet, sortert etter tema (i hvert fall så godt som jeg klarer.)
Sist, men slett ikke minst, vil jeg nok en gang rette søkelyset mot Institutt for skogfag ved Norges Landbrukshøgskole, der velvillig utlånte studenter fremdeles publiserer sin smått groteske, men like fullt fabelaktig underholdende Driftsplan for Hundremeterskogen [som dessverre også ser ut til å være utilgjengelig, kun fem-seks små år senere]. Her kommer det for eksempel for en dag at Nasse Nøff skal serveres som edelgris med erter, poteter, surkål og persillekvast fordi han viser grisefilmer, sviner til området der han bor, og i det hele tatt er en svinepels. Absolutt verdt (nok) et besøk.
Ellers gjør jeg det samme som sist, og forteller at du nesten til enhver tid vil kunne finne en oppdatert liste over linker som er nevnt her... [på en webside som det, når jeg nå digitaliserer denne artikkelen, ikke lenger er nødvendig å henvise til, siden linkene blir oppdaterte rett i denne teksten i stedet]. Dette for å ha mitt på det tørre og forhindre såkalt «lenkjeråte».
Og dersom noen har lest helt hit, tror jeg sannelig det er på tide å legge boken til side i ti minutter og ta seg en liten titt rundt på Internet.
[Noe det naturligvis ikke er er nødvendig å anbefale nå som du leser dette på det store, internasjonale webnettverket, men... Du Vet Hva Jeg Mener.]
