Innhold

Innledning

• Det er en søt glede
  Tor Åge Bringsværds innledning til Brumm-årbok nummer to i rekken.

Fortegnelse over krukker

1. Sherlock Brumm; eller, Fra Det røde hus til Hundremeterskogen
   1. krukke, Nils Nordberg med ubønnhørlig logikk demonstrerer at Ole Brumm er en åndelig fetter av Sherlock Holmes og at Nasse Nøff således kan ha mer til felles med Dr. Watson enn det noen hittil har hatt anelse om
2. Et forsvar for Sprett
   2. krukke, hvor Jon Bing overbeviser oss om at Petter Sprett er den mest misforståtte av alle kaniner og at Skogen rett og slett (og på alle måter!) ville vært den rene jungel uten ham
3. Da Ole Brumm kom til Hollywood - eller omvendt
   3. krukke, hvor Jon Gisle retter et kritisk søkelys på Disneykonsernets bilder av livet i Skogen
4. Hr. Uglen
   4. krukke, hvor Kjersti Scheen betror oss den skuffelse hun følte (og fortsatt tydelig har et snev av) da hun oppdaget at Ugla ikke kunne benyttes som forbilde for små piker
5. Hus i trærne
   5. krukke, hvor Kristoffer Robin selv får komme til orde, og forklare oss hvorfor (nesten) alle har fått det for seg at de absolutt skal bo i trær
6. Ole Brumm-prisen og hvorfor
   6. krukke, hvor Gyldendals tidligere sjefsbamse, Nils Kåre Jacobsen, forteller om Ole Brumm-prisen og hvorfor
7. Ole Brumm på Internet
   7. krukke, hvor Haakon Flage Bratsberg viser oss hvor vi finner Brumm på Internet
8. Prinsessen som ikke kunne le
   8. krukke, hvor vi - liksom i fjorårets Brummbok - har gleden av å tilby våre bjørnevenner - for færste på norsk - en av A. A. Milnes «glemte» fantasi-fortellinger. Denne gang dreier det seg om en prinsesse som ikke helt forstår vitsen med å le
9. Epilog. Den nye stien
   9. krukke, hvor virkelighetens Christopher Milne gir oss et slags personlig etterord

Munnfuller

• En munnfull kryptzoologi
  Kort tekst her
• En munnfull forvirring
  Kort tekst her
• En munnfull tid
  Kort tekst her
• En munnfull nyheter
  Kort tekst her