Logo, 51KB

Hundremeterskogen

Heffalumpfellen

Denne digitale heffalumpfellen er stedet hvor vi plasserer forskjellige personer og grupperinger i trygg forvaring. Og hvorfor? Jo, fordi de på et eller annet vis har prøvd å trekke Brumm inn i politikken (en klassiker, hvor de prøver å si at «det og det partiet driver med Ole Brumm-politikk og sier 'ja takk, begge deler'» for å få i både pose og sekk), bruker Brumm til egen vinning, feilsiterer Brumm eller i det hele tatt viser dårlig dømmekraft og fortjener å få hvisket et par vennlige, men bestemte ord i øret.

Det sier seg selv at graden av dårlig dømmekraft varierer blant de som er plassert til forvaring i fellen, og det kan nok derfor være at enkelte vil kunne få se dagslys igjen på et eller annet tidspunkt (les: bli tatt ut av fellen), mens andre pent må belage seg på et langt liv helt på den mørke og lite hyggelige bunnen av fellen.

Heffalumpjeger

Som dere også kan se av teksten under begynner fellen å bli full av spindelvev og støv. I tiden fremover vil vi forhåpentligvis fjerne enkelte, utdaterte syndere og fylle på med nye. (Selv om vi naturligvis skulle ønske at alle var snille og at vi slapp å plassere flere der nede.)

Men nok om det og over til fellens innhold!

Høyrevridde amerikanere

30. januar 2005

Herved går startskuddet for 2005 og den nye Fellen. De første som lures til å titte over fellekanten og får et akkurat passe hardt nok puff til at de faller ned er konservative, høyrevridde amerikanere. Og ja, vi mener samtlige av dem. Vi har plass nok.

Som man kan lese i denne nyhetssaken om SpongeBob SquarePants har de klart å trekke Brumm inn i en flere uker lang skittkasting i amerikanske medier om seksualitet og hva som ikke egner seg for amerikanske skolebarn. De må gjerne føre den debatten så mye de orker, men det er helt, helt unødvendig å trekke med seg en liten Bjørn på noe sånt.

Marie Simonsen og Stein Østbø

10. mai 2005

Man skulle kanskje tro at norske medier hadde fått med seg at Brumm ikke sa «Ja takk, begge deler», etter at norske Brummologer i en årrekke har prøvd å gjøre dem oppmerksom på nettopp dette. Men neida. Bare nå de siste ukene har både VG og Dagbladet klart å gå rett i fellen.

Først presterer Marie Simonsen i Dagbladet å smelle opp en stor kommentar med tittelen «Ole Brumms død» og «Kristin Halvorsen lyser fred over Ole Brumms minne». Da skjønner vi jo alle hvor det bærer, nemlig i den retningen hvor alle snakker om SVs såkalte «Ole Brumm-politikk», hvor man vil ha i både pose og sekk.

Så skriver VG om forslaget til et norsk pop- og rockmuseum, under overskriften «ABM Brumm» - hvor Stein Østbø til og med finner opp adjektivet «olebrummsk» for å beskrive utsagnet - sukk - «Ja takk, begge deler».

Vi skal ikke på noen som helst måte ta stilling til hvorvidt det er SVs politikk å ville ha i både pose og sekk (av rent prinsipp, siden man ikke skal blande Bjørner og politikk!), og hvis man først er så sær at norsk pop og rock frister, så reiser man vel og besøker museet uansett hvor det havner.

Men! Og det er et stort men her. Vi finner oss rett og slett ikke i at noen mener det er Brumms holdning å ville ha i både pose og sekk. De som faktisk kjenner historien om da Brumm spiste seg god og mett hos Sprett, vil huske historien forteller det stikk motsatte. Som man kan se av sitatet som følger like under her, fikk Brumm tilbud om honning eller boksemelk til brødet. Han får altså tilbud om to av tre ting. Brumm blir deretter så glad (så glad!) at han sier at han vil ha både boksemelk og honning, fordi han tydeligvis er svært glad i begge deler.

Så da er vi oppe i at han velger tre av tre ting, i en euforisk lykkerus over å få både honning og boksemelk. Men hva skjer så? Jo, han innser at han nettopp har sagt at han vil ha tre av tre ting, i stedet for to av tre. Så han legger veldig, veldig høflig til at det ikke er så farlig med brødet.

Alle vet at Brumm uansett ville velge honning, så den saken er grei. Min videre teori er at boksemelk er billigere og lettere tilgjengelig enn brød, og at Brumm følgelig ikke engang er ute etter å velge de tingene som vil påføre Sprett størst utgifter. Det underbygges også av teksten, som sier at han velger de to tingene han velger nettopp fordi de gjør ham glad.

Så han velger to av tre - akkurat slik tilbudet var, han velger de to tingene han velger fordi det gjør ham svært glad, og ikke minst er han ydmyk og høflig nok til å innse at han ikke må fremstå som grådig og sleip. Hvordan disse avismenneskene klarer å misforstå dette er utenfor min forstand.

Sitatet under er hentet fra Bringsværd og Koch Knudsens nye og komplette oversettelse, og burde én gang for alle sett på plass skapet i denne saken. Hvis bare sløvingene i Akersgaten kunne ta seg bryet med å lese boken de er så glade i å sitere hodeløst fra.

Og da Sprett spurte: «Vil du ha honning eller boksemelk til brødet?» ble Brumm så glad at han svarte: «Begge deler.» Men for at han ikke skulle virke grådig, tilføyde han: «Tusen takk. Men det er ikke så farlig med brødet.» Så spiste han og sa ikke noe på en lang stund, men endelig reiste han seg opp mens han nynnet for seg selv, trykket Sprett hjertelig i labben, og sa at nå måtte han nok dessverre gå.

Stein Østbø og Marie Simonsen herved plassert i Heffalumpfellen.

Og videre følger de fangene fra den gamle fellen det føles riktig å fremdeles holde i tryg forvaring


Bokklubbens Barn må pent finne seg i tilværelsen her i Fellen. I utgaven fra 1977 har de klart å skrive følgende i innholdsfortegnelsen, «Fjerde kapittel - hvor Nussi har mistet en hale og Brumm finner en». Nussi? Nei, vet du hva!

Heffalumpjeger

Disneykonsernet blir plassert aller lengst ned i Heffalumpfellen (slik at de helt sikkert ikke skal klare å rømme). Ingen andre har noen gang gjort så mye for å ødelegge Ole Brumm og vennene hans som Disney, og her finnes ingen tilgivelse. En inngående artikkel er å lese i Brummboken 95 - 3. Krukke, Da Ole Brumm kom til Hollywood - eller omvendt av Jon Gisle.