Honning

Honning er en søt, klebrig væske som honningbiene skaper fra nektaren i blomstrende planter og trær. Før i tiden (for riktig så lenge siden) visste man ikke at honningen kom fra blomstenes nektar, men gikk rundt og trodde at biene fløy til paradis (må ikke forveksles med Paradis i Bergen, slik man så ofte gjør - selv om vi rett nok har fra sikre kilder at det er mange store og rikt beplantede hager i villastrøket der også) og samlet honningen i den himmelske hage. Nå vet man altså bedre.

Biene lager i utgangspunktet honningen til eget forbruk, og resten blir plassert i et slags overskuddslager til senere bruk. Det blir det gjerne ikke så mye av, siden birøkterne kommer innom med jevne mellomrom og stikker av med all honningen de finner (altså hele overskuddslageret).

Eller som Ole Brumm sier det: «Den eneste grunnen til å lage honning, det er for at jeg skal spise den.»

Honning inneholder mye sukker, enzymer, vitaminer og over 30 ulike mineraler, men mengden av vitaminer og mineraler er ikke nok til at det har vesentlig næringsmessig verdi. Mytene om honningens magiske evne til å kurere både det ene og det andre er likevel mange - feks. snakkes det om stammer med innfødte som har brukt honningen i magiske regndanser, og mystikken rundt det flytende gullet er i det hele tatt ikke noe som skal undervurderes.

Før vi snakker oss helt vekk her er det verdt å nevne at 1 kg honning er resultatet av 60000 flyturer og 20 millioner besøkte blomster

I Norge er det vanlig å snakke om to hovedtyper honning; sommerhonningen som er mild og aromatisk - og høsthonningen (lynghonning) som er kraftigere i smaken.