Hvor det hele begynner...
A. A. Milne
Historien om Ole Brumm og livet i Skogen begynner i England for snart hundre år siden. Forfatteren Alan Alexander Milne hadde i årene etter første verdenskrig etablert seg som humorist og skuespillforfatter, med flere store teatersuksesser som feks. «Mr. Pim Passes By» og «The Truth About Blydes».
Noen år tidligere hadde han giftet seg med Dorothy de Selincourt (bare kalt Daphne), og 21. august 1920 hadde lille Christopher Robin Milne kommet til verden. Til Christopher Robins ettårsdag i 1921 kjøpte Daphne en liten, gyllenbrun bjørn fra Harrods leketøysavdeling - en Bjørn som skulle vise seg å sette hele A. A. Milnes karriere som skuespillforfatter i skyggen.
Som så mange andre Bjørner fikk den mange navn, bla. «Big Bear» (Store Bjørn), «Mr. Edward» og «Teddy Bear» (Teddy Bjørn), men det vi alle husker ham som er «Winnie-the-Pooh» - eller Ole Brumm, som han heter på norsk.
Men det er mange foreldre som kjøper små bjørner til sine barn (unntaket er vel egentlig mer oppsiktsvekkende), så hvordan gikk vi fra liten bjørn i bursdagsgave til en hel Skog full av Bjørner, små griser, ugler og skumle heffalumper?
En liten Bjørn våkner så smått
A. A. Milne hadde ved flere anledninger også skrevet det som kalles «lette vers», og en kveld skrev han et lite vers om Christopher Robin som leste kveldsbønnen sin («Kveldsbønn»). Han ga det til Daphne og sa at hun kunne få prøve å selge det til en publikasjon hvis hun hadde lyst. Daphne sendte det like gjerne til New York-magasinet Vanity Fair, som trykket det i sin januarutgave i 1923.
Det ene fulgte det andre, og nær sagt før han visste ordet av det satt Alan der med en hel bok full av små vers blant annet om Christopher Robin og lekene hans - deriblant også den lille bjørnen som ble kalt «Teddy Bjørn».
Diktene ble publisert i Punch utover våren 1924 (verset med Brumm dukket opp i februar) og i november samme år ble de samlet og utgitt som boken «Da vi var veldig små». Illustrasjonene var (nær sagt naturligvis) ved Ernest H. Shepard, og boken ble en så stor suksess at Milnes forlegger snart ba om en bok til i samme sjanger.
Oppfølgeren i samme sjanger kom også, men først etter at den lille Bjørnen hadde fått sin helt egen bok.
